Hvorfor kollaps?
Romerne utsletter Karthago i år 146 f.Kr. etter tre intense kriger. Byen som en gang huset den geniale hærføreren Hannibal blir jevnet med jorden. Ingen innbyggere blir spart.
Aztekerne får besøk av knappe 500 spanske conquistadorer ledet av Hernán Cortés i 1519 e.Kr. To år senere har han klart å tilintetgjøre hele den Aztekiske hæren og inntatt den praktfulle hovedstaden deres, Tenochtitlàn. Byen jevnes med jorden og innbyggerne drepes eller ender opp som slaver.
Konstantinopel - den siste delen av romerriket som gjenstår har stått med sine stolte bymurer i 1000 år. Den bysantinske hovedstaden har enorme fiender rundt seg, men har til alle tider holdt dem unna. I år 1453 e.Kr. klarer imidlertid Ottomanene å innta den evige byen og fordriver og slakter dens innbyggere.
Etter å ha lest boken «The End of Everything» (2024) av den amerikanske historikeren Victor Davis Hanson, bestemte jeg meg for å lage et hefte basert på bokens konsept; nemlig det å se på noen sivilisasjoner fra fortiden som på ingen måte så sin egen ødeleggelse komme. Heftet kobler så disse historiske hendelsene mot nåtiden, for så å prøve å forstå hva vi kan lære av dem. Den som ikke kjenner sin egen fortid, er dømt til å gjenta den.
Heftet passer godt til niende eller tiende klasse. Jeg har selv kjørt heftet i 10. klasse på min skole og brukt opplegget som en del av eksamensstoff. Elevene responderte svært godt på å granske disse sagnomsuste fortidige sivilisasjonenes fullstendige fall. Det er et frisk pust å bruke eldre historie i ungdomsskolen da mye av undervisningen er nyere historie. Heftet kobles opp mot 3 kompetansemål fra læreplanen i samfunnsfag (LK20) og er derfor relevant for historieundervisningen.